Halvparten av norske bedrifter bruker nå KI – slik kommer de små i gang

Nesten halvparten av norske bedrifter med minst ti ansatte bruker nå kunstig intelligens, viser nye tall fra SSB. Veksten har aldri gått raskere, men avstanden mellom store og små bedrifter øker. Her er hva tallene sier, og hvordan en liten bedrift kan komme trygt i gang.

For bare tre år siden var kunstig intelligens (KI) noe de fleste norske bedrifter leste om, men ikke brukte. Nå har bildet snudd. I sin årlige undersøkelse Bruk av IKT i næringslivet fant Statistisk sentralbyrå (SSB) at nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte brukte én eller flere KI-teknologier i 2026. Året før var andelen tre av ti, og i 2023 bare én av ti.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB, i forbindelse med publiseringen i september.

De store drar fra

Bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller. Ifølge SSB har rundt åtte av ti store foretak, med 100 eller flere ansatte, tatt i bruk KI i 2026. Blant de minste foretakene i undersøkelsen, de med 10–19 ansatte, er andelen rundt fire av ti.

– Vi ser at forspranget til de største foretakene økte ytterligere i år. Dette kan indikere at store foretak har mer ressurser og bedre kompetanse for å ta i bruk ny teknologi, påpeker Fjærli.

Også mellom bransjene er spriket stort. I informasjons- og kommunikasjonsbransjen bruker ni av ti foretak KI, mens transport og lagring er mest avventende, med tre av ti.

Merk at SSBs tall bare gjelder foretak med minst ti ansatte. Mange bedrifter i Lofoten er mindre enn det, og for dem finnes det ikke tilsvarende offisiell statistikk.

Generativ KI driver veksten

Det er særlig generativ KI, verktøy som lager tekst, bilder, lyd og kode, som står bak den kraftige økningen. SSB peker på at tjenester som ChatGPT og Microsoft Copilot har gjort teknologien langt mer tilgjengelig, og at tekstanalyse og generering av bilder, video og lyd nå er de største KI-kategoriene i alle næringsgrupper.

Samtidig har bruksområdene endret seg. I 2023 var regnskapsføring og økonomistyring det viktigste bruksområdet. I 2026 er også organisering av administrative prosesser og virksomhetsstyring, samt markedsføring og salg, blant de vanligste.

Slik kommer en liten bedrift i gang

Tallene viser at det ikke er teknologien i seg selv som er flaskehalsen, men kompetanse og kapasitet. Det er gode nyheter for små bedrifter, fordi det betyr at en liten, gjennomtenkt start ofte er nok. Fem råd:

1. Start med en konkret oppgave. Velg én tidkrevende og repeterende jobb, for eksempel å skrive førsteutkast til tilbud, oppsummere lange e-poster eller lage referat fra møter. Mål hvor mye tid det tar i dag, og sammenlign etter noen uker.

2. Bruk verktøy du allerede betaler for. Mange kontorpakker, regnskapsprogrammer og CRM-systemer har fått innebygde KI-funksjoner. Sjekk hva som ligger i lisensene dere har, før dere kjøper noe nytt.

3. Lag enkle regler for hva som kan deles. Bestem hva ansatte kan og ikke kan legge inn i KI-tjenester. Personopplysninger, kundedata og forretningshemmeligheter bør ikke limes inn i gratis forbrukertjenester. Bedriftsversjoner har ofte bedre vilkår for hvordan data lagres og brukes, men les vilkårene.

4. Kontroller alltid resultatet. Språkmodeller kan formulere seg overbevisende og likevel ta feil. La et menneske gå gjennom alt som sendes til kunder, offentlige myndigheter eller inn i regnskapet.

5. Gi de ansatte opplæring. SSB-tallene tyder på at kompetanse er det som skiller de store fra de små. Selv en kort intern gjennomgang av gode og dårlige eksempler gir ofte mer enn et nytt verktøy.

Regelverket kommer, men personvernet gjelder allerede

EUs regelverk for kunstig intelligens, KI-forordningen (AI Act), skal også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Det skal skje gjennom en egen norsk lov, KI-loven. Ifølge den offentlige veiledningen på ki.norge.no er loven ikke vedtatt i Norge ennå, og det er ikke fastsatt når den skal gjelde. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet.

Regelverket er risikobasert. Enkelte former for KI blir forbudt, mens systemer med høy risiko, for eksempel KI som brukes i rekruttering, kredittvurdering eller drift av kritisk infrastruktur, får strenge krav til testing, dokumentasjon og menneskelig kontroll. Chatboter i kundeservice får krav om åpenhet, slik at kunden vet at hun snakker med en maskin. KI med lav risiko, som stavekontroll, får i utgangspunktet ingen krav.

De fleste små bedrifter vil være det regelverket kaller idriftsettere: virksomheter som tar i bruk KI-verktøy laget av andre. KI Norge anbefaler at virksomheter begynner å forberede seg nå, blant annet ved å vurdere hvilken risikokategori bruken faller inn under. Og uansett når KI-loven kommer: Personvernregelverket gjelder allerede når KI brukes på personopplysninger.

Verktøy, ikke trylleformel

Utviklingen går raskt, og det er lett å føle at man henger etter. Men SSB-tallene viser også at seks av ti små foretak ikke har tatt i bruk KI ennå. Det er fortsatt tid til å gjøre det ordentlig: velge en oppgave, sette noen enkle regler og lære underveis.

SMB Partner på Leknes tilbyr IT-rådgivning, kurs og opplæring for bedrifter i Lofoten, også når det gjelder nye digitale verktøy.

Kilder: SSB, «Bruken av KI i næringslivet akselererer» (25. september 2026); KI Norge, «KI-loven: Dette bør du vite» (ki.norge.no).